Når den er på sitt beste er det en fantastisk vin
Hvit burgunder er en av få viner som virkelig er i stand til å reflektere jordsmonnet druen har vokst i. Når det er sagt er det verdt å nevne at området også er ytterst komplisert å finne ut av.
Munkene anla vinmarkene
Historisk sett var det munkene som anla vinmarkene slik vi kjenner det i Burgund i dag. De skaffet seg kunnskap om vinenes voksested, helt ned til hver eneste vinmark, noe som også i dag gjenspeiler seg i vinenes kvalitet.
Arveloven
Etter den franske revolusjonen ble mye av Burgunds vinmarker privatisert og med Napoleons arvelov, hvor alle arvinger har samme rettighet, ble vinmarkene gradvis oppdelt i henhold til antall arvinger. Derfor er det i dag et stort antall eiere i nesten hver eneste vinmark og det gjør det særs vanskelig å holde styr på hvor og hvem som lager den gode burgunderen.
Nègociantenes rolle
Etter revolusjonen, var det mange ganske små produsenter og de fleste trengte hjelp med omsetning og salg av sine viner, dette medførte at allerede på tidlig 1700 tallet ble det dannet nègocianter. Nègociantene kjøpte vin fra flere små produsenter og sto så for vinens modning og blanding før tapping på flaske og salg. Eksport og salg på denne måten var vanlig helt fram til på midten av 1980 tallet. Det var mange av produsentene som ikke var enig i denne måten å håndtere vinen på, nègociantene svarte med å nekte å selge vinene fra de som klaget, dermed ble produsentene tvunget til å modne og tappe vinene selv. Den nye unge generasjonen i Burgund forsto at de måtte satse på kvalitet for å få solgt sine viner. Dermed begynte nègociantene å få dårlig omdømme. Antall nègocianter og kooperativer i Burgund er i dag i nedgang. Det er blant de små Domenene en skal lete etter de gode vinene, selv om det ikke er spesielt lett, da det krever god kunnskap om både parseller og produsenter.
Variert jordsmonn
Generelt sett er jordsmonnet i Burgund veldig variert. Grunnen kan bestå av mye kalkholdig leire og kalkstein fra Juratiden, men en ser at jordsmonnet visse steder er totalt annerledes og det på svært små avstander. Derfor er det så komplisert i Burgund, to viner som kommer fra den samme parsellen bare noen få meter fra hverandre kan være helt ulike i aroma og smak. I tillegg er det vanskelige værforhold å ta hensyn til fra år til år.
En stor faktor for vinen er å holde utbyttet nede, det gjør en enorm forskjell i kvalitet.
Burgunds lovverk
Burgunds vinproduksjon reguleres gjennom et lovverk av appellasjoner som strekker seg over fire kvalitetsnivåer. Det laveste nivået dekker over 22 regionale appellasjoner som igjen står for over halvparten av all vinproduksjonen. På det neste trinnet er det definert 44 såkalte kommunale appellasjoner (Village), som eksempel finnes Gevery-Chambertin i Côtes de Nuits, Volnay i Côte de Beaune etc. Neste nivå er 562 navngitte vinmarker som er klassifisert som Premier Cru. Vinene kan selges med angitte kommune og vinmarks navn. Premier Cru vinene dekker ca 11 % av produksjonen i Burgund, og bare 2 % er klassifisert på det aller høyeste nivå, Grand Cru. I hele Burgund, inkludert rødvinen er det 32 vinmakere som kan sette sin vinmark på flaskens etikett.
Tradisjonelt kommer de hvite vinene fra sentralburgund. Det er fra kommunene Aloxe-Corton, Pernand-Vergelesses, Ladoix-Serrigny og alle har Grand Cru andeler, som Corton-Charlemagne, Mersault, Puligny-Montrachet og Chassagne- Montrachet. Disse kommunene ligger alle i Côte de Beaune.